Forsiden
Restaurering av Alapmosetra - Velkommen til temakveld onsdag 27. mars 2019
- Skrevet av Super User
Alapmosetra slik den så ut da den enda var i bruk.
Me veit ikkje sikkert når Alapmosetra vart rydda og bygningane sette opp. I den eine tømmerveggen på seterhuset står det to årstal; 1878 og 1910. Vi veit, m.a. ut frå munnlege overleveringar at setra først vart bygd på ein annan plass enn der ho står no. Kvar ho stod opprinneleg veit me ikkje. På eit tidspunkt vart setra flytta, mest sannsynleg fordi noverande plassering var betre i høve til beite og tilgang på reint og kaldt vann til kjøling av mjølka. (Kjelde: Morten Tomter, dagens eigar av gardsbruket, har fortalt.)
Seterhuset ca 2012, før oppstart av restaurering.
På bakgrunn av årstala som er rissa inn i seterveggen er det nærliggjande å anta at den opprinnelege Alapmosetra vart bygd og etablert i 1878, og flytta til noverande plassering i 1910, men dette veit ein ikkje sikkert. Imidlertid veit ein kven som var eigar av gardsbruket i 1878, og ein veit noko om omstenda rundt eigartilhøva. Saman med det innrissa årstalet 1878, står også bokstavane «OIA», som truleg er initialane til Ole Ingebrigtsen Alapmo, som var eigar av det bruket Alapmoen i 1878. Vidkunn Haugli skriv dette om gardsbruket som setra ligg under, i Målselv bygdebok: Over: Skrifta på veggen. Boktavane står truleg for «Ole Ingebrigtsen Alapmo». «Ole Ingebrigtsen hadde store økonomiske problemer, og det ble utover 1860-årene stadig holdt eksekusjoner hos ham for gjeld til flere kjøpmenn (…). Problemene synes bl.a. å komme av at han overtok gjeld fra Peder Nilsen Bjørnstad (…), og i 1869 overtok Ibestad Sparebank og handelsmann Kristian Halvorsen hver sin halvpart. Ole greide likevel å kjøpe det (gårdsbruket, forf. anm.) tilbake. I 1877 delte han bruket i fire idet han solgte fra tre parter (…).» Dette var altså året før Ole Ingebrigten i 1878 etter alt å døma rissa inn initialane sine i seterveggen. Det er ikkje urimeleg å tru at delinga av eigedomen, og avhending av 3 delar (som ser ut til å vera gjort for å klara med gjeld og evt andre økonomiske problem), var den direkte årsaka til at rydding av seter vart naudsynt. Store område av både innmark og beite var med utsalet forsvunne frå ressursgrunnlaget på gardsbruket.
Teksten over er utdrag fra:
HEIMEEKSAMEN VERNEFILOSOFIER 1 2017,
MAGNE KLEIVELAND, ST. NR 260047
Årsmøte avholdt 28.02.2019 hos Midt-Troms Museum i Sundlia
- Skrevet av Super User
Årsmøte i Målselv Historielag ble avholdt torsdag 28. februar 2019 der laget pleier å ha sine styremøter, i lokalene til Midt-Troms Museum i Sundlia. Det møtte 16 personer.
Det var litt utskiftinger i styret i år og Jarle Bakke overtar som leder av laget etter Oddlaug Lakseide. Oddlaug og mange fra det forrige styret fortsetter sitt arbeid i styret og sørger for fin kontinuitet i lagets arbeid framover.
 Nyvalgt leder Jarle Bakke og avtroppende leder Oddlaug Lakseide |
 Som vanlig var det god servering på årsmøtet. |
Det ble lest opp en fyldig årsmelding fra et aktivt år i laget, den kan du lese her: Årsmelding 2019.
Det nye styret finner du her: Styret 2019. Merk at styret konstituerer seg på første møte og at verv blir fordelt da.
Referat fra årsmøtet vil bli lagt ut i lag med de andre styre- og årsmøtereferatene når dette er klart. Der vil man finne regnskap etc.
En flyvetur fra Horten til Kirkenes i 1922
- Skrevet av Super User
HISTORIEN BAK
I min slekt hadde vi fem ”tanter” som var glade i å reise og syslet med så mangt, blant annet fotografering. De tok selv bilder og fremkalte og kopierte disse. Nå er disse bildene spredt rundt om kring hos slekta, litt her og litt der, og jeg har det som en liten hobby å samle disse digitalt. Hos Ola G. Rognmo og Karen Benjaminsen fant jeg til sammen 4 gamle bilder som viste 2 sjøfly, en havn og hundrevis av mennesker. Jeg ble derfor nysgjerrig og har gjennom vinteren (2010) gravd litt rundt dette for å finne ut hva dette kunne være.
Disse ”tantene” er egentlig tanter til min bestemor. Hvem av dem som har tatt bildene vet jeg ikke helt sikkert, men en av disse er det altså:
- Anna Rognmo, f1880-d1954
- Marie Rognmo, f1884-d1982
- Olea Gurine Rognmo, f1887-d1965
- Annie Rognmo, f1894-d1989
- Ella Rognmo, f1897-d1985
De fleste bildene stod i et album Olea hadde etterlatt seg så kanskje er det hun som er fotograf, men Ella var den som tok mest bilder. Til slutt endte jeg opp med en forbausende mengde informasjon rundt disse bildene. Det var ingen spesiell tilknytning til Målselv annet enn at flyturen gikk over bygda, men historisk sett er dette såpass interessante bilder at jeg deler informasjonen med dere i historielaget. For de som interesserer seg for pionerer, teknikk og luftfartshistorie er dette sikkert av interesse. Jeg var også i stand til å finne flere bilder fra samme tur som jeg har inkludert her.
OM TUREN
Den 12. juli 1922 startet premierløytnant Hjalmar Riiser-Larsen og premierløytnant Finn Lützow-Holm på en flytur fra Horten til Kirkenes og tilbake igjen. Turen var på 2600 km en vei og de brukte 47 timer på å nå Kirkenes, 21,5 timer i luften. Snittfart 120 km/t. På returen gjennomførte de også det som antakelig er Norges første flygende legetransport.
Det var flere som samtidig prøvde å bli de første som fløy hele Norge på langs. Tiedemands Tobaksfabrikk hadde kjøpt et Hansa Brandenburg sjøfly, bygd ved Marinens Flyvebåtfabrik i Horten. Flyets navn var "Tiger". Men flyet kom ikke lenger enn til Rørvik i Nord-Trøndelag, der det styrtet og alle tre ombord ble drept. Norsk sivilflygings første dødsulykke! Litt mer om dette senere.
Her har jeg laget et kart som viser ruten de fløy. Merk at siden dette var i flygingens barndom så hadde man ikke verken fly eller navigasjonsmidler til å fly over land. Ved å følge kysten kunne man alltid lande på vannet dersom det for eksempel ble tåke. Da kunne man ”vente han av” eller man kunne kjøre videre på vannet, nesten som en båt.
Lagets første æresmedlemmer utnevnt
- Skrevet av Super User
Årets første styremøte fikk vi lov til å avholde på Øverbygd Syke og Omsorgssenter. Det kombinerte vi med å delta på pubkvelden som er et fast innslag der, og vi hadde med rundstykker, lefse og kaker. Vi benyttet sjansen til å presentere laget og vi hadde invitert Vidkunn Haugli til å dra noen historier med god lokalkoloritt. Det ingen av de inviterte visste var at styret i laget hadde bestemt at lagets to første æresmedlemmer skulle utnevnes denne kvelden. De to æresmedlemmene var begge med å starte opp laget og da snakker vi så klart om Vidkunn Haugli og Ole Nygård. Ole ble i siste liten forhindret fra å delta denne kvelden, men vi la igjen hilsen, blomst og diplom til han.
Vidkunn mottar æresmedlemskap, diplom og blomst fra lagets leder Oddlaug Lakseide.
Det ble ellers en riktig trivelig kveld i Øverbygd der litt godt i glasset, god mat og gode historier skapte liv og latter i lokalet. All ære til de frivillige som organiserer pubkveldene på ØSO. Her var man innom alt fra krigen til Bjønn Reier og gamle butikker. Historielagt benyttet også sjansen til å legge igjen litt egenprodusert lesestoff i lokalet. Det kom ganske mange, både beboere og andre så det ble akkurat plass i lokalet.
Gode historier utveksles og god mat fortæres.
Historielagets styre var fulltallig til stede. Her presenterer alle seg for de frammøtte.
Kulturminnedagen 2018 - En reise i Målselvs matkultur i fortid og nåtid
- Skrevet av Super User
Årets Kulturminnedager er i år en del av Kulturarvåret 2018 som har som mål å stimulere folk til å utforske den rike og mangfoldige europeiske kulturarven. Tema for årets kulturminnedager var "Typisk norsk - ikke bare norsk". Målselv Historielag har valgt å løfte fram litt av Målselvs rike matkultur gjennom en guida busstur i Målselv. Matkulturen i Målselv er prega av nybyggerne som kom fra Gudbrandsdalen og Østerdalen for over 200 år siden. Samene har også bidratt med sine mattradisjoner. I tillegg har kontakt med andre land og kulturer helt fra Pomorhandelens dager, vært med på å påvirke hva vi spiser og hvordan vi tilbereder maten.
