Årsmøtet i Målselv Historielag ble avviklet 5. mars 2024 i Blackbox på Istindportalen. 23 personer møtte opp.
Etter årsmøtet med en påfølgende mat-/kaffepause, formidlet professor Kari Aga Myklebost (bildet), UiT om sin forskning på «Krigshistorie som utenrikspolitisk verktøy». Forskninga viste russisk, minnepolitisk offensiv ovenfor Norge i nord, med vekt på aktører, symboler og motiver.
Nestleder Elsa Nymo takket så av styreleder Jarle med ei flaske Bivrost aqavit fra Aurora destilleriet i Lyngen, som takk for vel utført arbeid i og for Målselv historielag. Hun overrakte så et krus med Målselv historielags logo og en blomsterbukett til Olav Renmælmo for sine 5 år i styret.
Foredragsholder Kari Aga Myklebost mottok en grønnplante pluss boka om Aase Nordmo Løvberg av Elsa.
Her kan du se referat fra årsmøte, årsmelding og arbeidsplan.
Her kan du se Kari Aga Myklebost sin Power Point fra foredraget.
Notat fra foredraget «Russisk minnediplomati overfor Norge i nord» - Kari Aga Myklebost 5.3.2024
- Asymmetrisk forhold mellom Norge og Russland.
- Russland bruker 2.verdenskrig til å legitimere det som gjøres i dag mot Ukraina. Sovjetunionen vant over Nazi-Tyskland i 1945, nå fortsetter kampen - mot nazistene i Ukraina ifølge Putin.
- verdenskrig er hyppigste tema i Putins taler. Patriotisme, nasjonal ære, stolthet.
- Et militarisert identitetsprosjekt, se bilde fra 9.mai 2017 (i Powerpoint-presentasjonen). Fiendebilde av Europa.
- Minnelover, lovregulering av hva som kan sies og skrives i Russland.
- Identitetskrise for mange russere at Sovjetunionen ble oppløst.
- Minnediplomati mellom Norge og Sovjet fra midten av 1950-tallet. Under den kalde krigen holdt Norge noe igjen mht store delegasjoner. Etter den kalde krigen ble det lagt mer vekt på folk, naboskap og topp-politisk dialog (Barntssamarbeidet). Fra 1994 felles minnemarkeringer.
- Patriotiske minneturer fra Murmansk til Vardø i 2011, 2016 og 2019.
- Militærpolitisk turisme.
- Etter 2014 har det vært en økt bruk av eldre, sovjetiske minnesmerker – brukt i minnepolitisk krig. Slike minnesmerker finnes i mange nordnorske kommuner. Representanter fra den russiske ambassaden i Oslo og generalkonsulatet i Murmansk har reist rundt, som ledd i en minnepolitisk offensiv.
- Det var krigsfanger, ikke soldater, som var i fangeleirene i Norge.
- Ukraina begynte å fjerne/rive ned sovjetiske minnesmerker og bl.a. Lenin-statuer.
- Det er store, russiske minoriteter i øst-europeiske land
På Svalbard – høsten 2023 – ble det reist et 7 meter høgt russisk-ortodoks kors i Pyramiden. Uten tillatelse fra Norge, og sysselmesteren har krevd det fjernet.