En av de store gledene i barndommen var når det ble høst og tid for blodpølse. Min bestemor, Oddveig Johansen, pleide da å lage en stor ladning med blodpølser som ble frosset ned og brukt til middager utover høsten. Den gang hentet vi blod på en gård på høsten når det var slaktetid for sau. Etter at Oddveig gikk bort ble det mange år uten blodpølse og til slutt måtte jeg bare ta saken i egne hender å gå i gang med å lage dem selv. Heldigvis hadde min mamma tatt vare på oppskriften og den skal jeg dele med dere her.
Jeg møtte på en del uventede problemer da jeg startet med dette. Man trenger talg til å ha i pølsene og det er nesten ikke å oppdrive i butikkene mer. Samvirkelagene kan noen ganger ha dette i frysedisken enda så hold utkikk og kjøp når sjansen byr seg. Jeg måtte en gang ta hele runden Tromsø-Balsford-Finnsnes-Olsborg for å få tak i nok talg. Så trenger man jo store poser til å koke blodpølsene i. Her ble det nok brukt tarm i gamle dager, men fra den tida jeg husker blodpølser så var det slike voksbelagte pergamentposer å få kjøpt på rull på samvirkelaget. Det var heldig vis en god del slike igjen etter min bestemor da jeg startet med dette. Da det ble fritt for disse var gode råd dyre. Løsningen ble en kjøttforretning i Tromsø der man laget store pølser. Der fikk jeg kjøpt kunstig tarm som fungerer fint. Så var det blod. Jeg var jo vant til saueblod og i frysedisken på butikken er det okseblod som selges. Jeg fant jo fort ut at blod er blod så det fungerte helt fint.
Så var det oppskriften da. Jeg legger ut både en middels og en stor porsjon. Jeg pleier å lage den store slik at jeg har pølser et par års tid. Da snakker man bøtter og baljer for å få blandet deigen og store gryter for å få kokt alle pølsene.
| Middels porsjon | Stor porsjon |
| 4 liter blod | 8 liter blod |
| 1,7 kg Byggmel | 3,4 kg Byggmel |
| 1,10 kg Byggryn | 2,2 kg Byggryn |
| 1,7 kg Sirup | 3,4 kg Sirup |
| 1,10 ss Allehånde | 2,2 ss Allehånde |
| 1/2 ss Sort pepper | 1 ss Sort pepper |
| 1/2 ss malt Nellik | 1 ss malt Nellik |
| 1,7 ss Salt | 3,4 ss Salt |
| 0,4 kg Hvetemel | 0,8 kg Hvetemel |
| 1,7 liter opphakket talg(nyretalg) | 3,4 liter opphakket talg(nyretalg) |
| Gir 8 - 10 liter ferdig røre | Gir 16 - 20 liter ferdig røre |
| Fylles i pølseposer og trekkes i 2 til 2,5 timer. | |
Det er en todagers jobb å lage blodpølse. Dag en går med til forberedelser. Sett blodet til tining i kjøleskapet. Dette tar lengre tid enn du tror! Skjær talg/fett i små terninger og legg det i vann over natta. Dette metter talgen og gjør at den beholder den hvite fargen etter koking i blod. Jeg pleier å bruke en blanding av nyretalg og vanlig talg. Nyretalgen er litt gulere. Ha byggryn i en gryte og dekk med vann. Sett dette kjølig til dagen etter. Tøm så vannet av byggrynene og ha på nytt vann. Kok opp grynene og spre dem utover slik at de kjøles ned før de skal i røren. Etter denne behandlingen beholder også grynene sin hvite farge under kokingen. Husk at blodet må siles før bruk for å fjerne snerken. Fylling av pøseposene er en grisete jobb og gjøres best i vasken. Størrelsen på posene avhenger av hvor store gryter du har.
Blodpølsene fryses ned og holder lenge. De blir veldig gode om man lar dem trekke en times tid før de serveres til middag. De er også gode å steke skivet opp i panna slik at de får en liten skorpe. Kald melk er det beste til blodpølse. Jeg liker mine med sukker på, noen bruker Sirup. Kokt potet og litt salt er også vanlig. eller de kan serveres i hvit saus (fløtesaus).
Forberedelser. Talg og Byggryn legges i vann dagen i forveien.
Matblod får man kjøpt i de fleste butikker.
Ingen jobb for pyser. Blodet må siles før bruk for å få bort snerken.
Blandebalje.
Herlig.
Store gryter er et must. Pølsene vil flyte opp så noe tungt å legge på lokket kan være godt å ha.
Dette er den størrelsen som passer mine gryter. Så pleier jeg å dele dem i to før nedfrysing.
