Forsiden

Kulturverndagene 2025 - «HJEM – Utvikling, utvandring, utveksling».

Skrevet av Super User

Publisert 08. november 2025

Tema for Kulturverndagene 2025 var «HJEM – Utvikling, utvandring, utveksling». Utfordringen var refleksjon rundt hva det vil si å være hjemme. «HJEM» kan brukes til å utforske hvordan bygninger, håndverk, tradisjoner og natur former identitet og tilhørighet.

Målselv historielag feiret også i år egen kulturarv gjennom guidet busstur. 

Tema: Spor etter tidlig bosetting – Bygninger, håndverk og tradisjoner

Vår lokale tradisjonshåndverker Roald Renmælmo sammen med tidligere seniorrådgiver ved Midt-Troms museum Ellen Width bidro underveis med kunnskap knyttet til kulturminner. . Dagens eiere av kulturminner viste stor gjestfrihet når de slapp 32 nysgjerrige og vitebegjærlige «turister» inn på sine private gårdstun. Forfatter av ny bygdebok, næringshistorie i Malangen og Balsfjord, Lill Karin Elvestad bidro med kunnskap om tidligere kommunegrenser for områdene rundt Målsneshalvøya

Over 30 personer deltok på bussturen som startet på morgenen på Olsborg og varte hele dagen. Første stopp var det vakre stabburet på gården Søndre Rognmoen der deltakerne fikk høre historia om svensken Grels Person (1778-1855) fra Øvre Kalix. Kunnskapsrik guide og felespiller Roald Renmælmo spilte på stabburstrappa og satte stemninga for dagen. Felespill, spennende besøk og gode historier preget søndagens kulturbusstur i Målselv. Deriblant historia om mannen som gikk over fjellet Mauken for å finne seg kjerring. - Han svømte over Takelva også, tilføyde 93 år gamle Ola Gullbrand Rognmo da deltakerne besøkte stabburet på Søndre Rognmo i Målselv. Deltakerne fikk også en titt inn i den hvitmalte stua, der ugifte tanter på gården en gang bodde. Reidun Traasdahl, Nye Troms (NT) 18. sept 2025.

Herfra kjørte vi tilbake til Olsborg og opp Takelvdalen. Det ble en sving om Roli før vi fant fram til avtalt adresse.

Her har jeg aldri vært før, hørtes stadig blant deltakerne etter hvert som de opplevde kulturskatter i egen heimbygd. På Bjørkhaug i Takelvdalen fortalte grunneier Erling Paulsen om fjøsbygninger og andre bygninger fra 1860. Reidun Traasdahl i NT.

Gården med br.nr 1 Bjørklid vestre, jf Bind II Målselv bygdehistorie, ligger etter nyere kart på Bjørkhaug, mens dette opprinnelig var Bjerkli. Hit flyttet ekteparet Gunnar Ånesen og Sigrid Henriksdatter fra Storjorda omkring 1830. Familien var samisk og bodde i gamme. Vi fikk vite at det herfra gikk en ca 3 km lang skogsvei innover mot sammenbindingsveien mellom skytefeltene i Mauken og Blåtind. Trolig er dette en del av traseen som ble benyttet til vandring mellom Sollia/Storjorda og Takelvdalen. I 1854 solgte Peder Gunnarsen br.nr.1 til Paul Paulsen fra Oppdal. Peder flyttet til Sagelvvatnet, og emigrerte senere til Amerika. Dagens eier av br.nr 1 og 3 Erling Paulsen formidlet gårdshistorie og tok oss med inn i gårdens fjøsbygning fra 1860.

Formiddagskaffen ble her erstattet med den edle Målselvnepa og Nord-Norges appelsin kålrot, begge fra gården til Rune Kristiansen på Storjord.

På Br.nr 1 Kaldbekken besøkte vi Nils Magne Løvmo (1976). Han driver ett av to gjenværende gjeitbruk i Målselv. Dagens vertskap på Kaldbekken er 3. og 4. generasjon etter finlenderen Petter Abraham Pettersen (1844-1921) født i Tammerfors og gift med Pernille (1948-1920) barnebarn av første bureiser i Øverbygd kven Thomas Thomassen Skjellet. Pernille var født på Holmen og faren var den velholdne samen Peder Nilsen Nias.

Her fikk deltakerne besøke ei gammel smie. Våningshus med fjøs og smie ligger i dag oppi bakkene. Tove Kallbekken (1949) fortalte at ho satt på dørstokken i smia når bestefaren Peder (1878-1971) arbeidet. Han smidde det meste, kroker og dørlås… Tove har tatt vare på ei fallvogn etter bestefaren. Peder dro også rundt som skredder. Det første tunet lå nede på flata hvor det lå ei badstue av finsk type. Badstua var ei toroms stue med typisk finsk ovn som i røykbadstuer. Tømmerkassa kom opprinnelig fra Stensland ovenfor Rundhaug. Badstua er registrert av Roald Renmælmo.

Hos Greta Johnsen på Br.nr 6 Bjerklid vestre, nært E 6, fikk vi besøke en godt bevart fjøs fra 1885. I 1875 skilte samen Nils Nilsen Magga (1803-1893) ut bruket til sønnen John (1846-1875). Nils Nilsen Magga kjøpet og sin eiendom av Gunnar Ånesen. John var gift med Sirianna Hansdatter (1848-1913) med samiske aner fra slekta Sarri. John døde ung og Sirianna giftet seg på nytt med Jens Florup Andreassen fra Tromsø. Jens fikk bygd den godt bevarte fjøsen som står der merket 1885. Sametinget har registrert fjøsen som samisk kulturminne.

Heldigvis var værgudene med oss og vi kunne nyte medbragt lunsj levert av Høgtun kulturklynge utendørs på Heia, før vi kjørte inn på sammenbindingsveien fra Heia til Forsvarets Camp Akkasæter og Skardalen. Sightseeing med buss i, for de aller fleste, ukjent fjellandskap og med Sollitind, Blåtind og Mårtind nærmere enn noen gang ga ro i sjela.

På Akkaseter, Målselvs nye «by», tidligere Tomasheimen, møtte grunneier Kristian Magne Karlsen oss. Her var det bosetting til på 50-tallet da familien Arntzen flyttet herfra til Takelvdalen. Vi fikk innblikk i Forsvarets utbygging, det som har skjedd og litt om det som er planlagt av utbygging i Blåtind skytefelt. Campen har kapasitet til 1200 personer og skal stå ferdig i 2026. Dette skal styrker evne til alliert mottak, øving og integrasjon med norske styrker.

Kristian tok oss også med til Skardalen. Område var bebodd av samer i lengre perioder før slekt fra Trøndelag i 1853 kjøpte av Staten. Like før århundreskifte bygde Bersvend Einarsen stort våningshus her. Gården ble fraflyttet først på 1900-tallet og i 1915 sætra Gullhav, Finnbakken og Kjeldmoen her. I 1938 ble det bygd vei da Troms landbruksselskap tok mye av Søndre Skardalen til nyreisningsbruk. Eiendommen er nå innlemmet i skytefeltet.

Derfra gikk ferden til Keianes. Underveis fortalte bygdebokforfatter Lill Karin Elvestad oss om amts- og kommunegrenser. Gamle Malangen kommune grenset til Målselv ved Skjellstad nordligste eiendom på Storjorda. Etter ei kort tid innlemmet i Balsfjord ble gårdene i Aursfjordbotn tilhørende Målselv. Grensen mellom Senjens og Troms fogderi ble gått opp i 1806 og har flere merkesteiner i området. I 1866 ble Troms fogderi utskilt med navnet Tromsø amt, som ble endret i 1919 til Troms fylke.

Ferden endte på ungdomshuset Ringheimen på Keianes, der UL Forsøket serverte nydelig middag, kaker og kaffe før Ellen Width holdt foredrag om sporene etter kvener i Midt Troms. Hun snakket om badstuer, tjærebruk, kvensk byggeskikk og stedsnavn - men antall kvener og etterkommere i dag er vanskelig å vite sikkert. 

- Vi er vel alle litt av hvert, smilte Width til slutt. Reidun Traasdahl, Nye Troms 18. sept 2025.

Ettertanke….

Ruta vi valgte gikk gjennom områder i Målselv som var bosatt av samiske slekter da dølene startet innvandring til dalen. Bygninger får fram nyere historie. Muntlige fortellinger, håndverk, musikk, dans, mattradisjoner formidler eldre historie. Sammen gir de oss biter som skaper vår identitet.

Takk for laget denne gang!

Hilsen Målselv historielag v/Oddlaug Lakseide

Bilder i fra turen

 

SkoleNETT - Fangeleire i Målselv under andre verdenskrig

Skrevet av Super User

Publisert 08. mai 2025

Bildet over viser polske krigsfanger som feirer friheten ved å gå i 17. mai tog oppover Moen, der de hadde sittet i Tysk fangenskap noen dager før.

I dag åpner Målselv Historielag opp et spennende nytt menyvalg på nettsiden. Øverst til venstre ser du menyvalget "SkoleNETT". Bak det valget finner man all den informasjon laget har samlet inn om krigsfanger og fangeleire i Målselv under WWII.

Les også mer om dette i dagens nettutgave av Folkebladet.

Innledning
Hva skjedde i Målselv i løpet av krigen? Hvorfor hadde Tyskland soldater her, og hvor kom alle krigsfangene fra? Hva gjorde de her, og hva skjedde med dem? Dette er spørsmål elevene ofte stiller. Lærebøkene inneholder lite lokalt krigshistorisk materiale. Samtidig ligger mange svar skjult i elevenes nærmiljø i form av tidsvitneskildringer, anleggsruiner, bygninger og infrastruktur. Disse læringsressursene blir i liten grad utnytta i skolenes historieundervisning. Lærerboka og klasserommet dominerer innhold og metode. Å lære om, går foran å lære av.

Mens den tradisjonelle undervisninga dominerer, er den lokale og nære kunnskapen om 2. verdenskrig i ferd med å forsvinne. Målselv historielag har over år samla og registrert lokalhistoriske data fra tidsvitner, fotomateriale og litteratur som dokumenterer okkupasjonsmaktas fangeleirer og militære virksomhet. Dette lokalhistoriske materiale ønsker historielaget å dele med historieinteresserte og tilrettelegge for bruk i skolens undervisning.

Om innholdet
Materiellet består av kartreferanser til fysiske leirer, tekster, bilder, lydfiler, filmsnutt og litteraturhenvisninger. Alt er gjort tilgjengelig på Målselv historielags hjemmeside. Målet har vært å vekke interesse for den lokale krigshistoria og sette den i en nasjonal og internasjonal sammenheng. Skolen er et naturlig sted for å gjøre denne kunnskapen tilgjengelig for kommende generasjoner.

Ungdomstrinnet samt ny videregående skole på Bardufoss holder til i et område hvor det var fangeleir og gravsted for sovjetiske fanger. I nærheten lå også leirer for norske politiske fanger og tyskvennlige sovjetiske fanger. Etter frigjøringa ble den norske leiren omgjort til landssvikleir. Skjold i Øverbygd har tilsvarende lokal historie knyttet til 2. verdenskrig. I alle grender og tettsted i dagens Målselv kommune finnes det fortsatt fysiske minner og lokale fortellinger fra okkupasjonsårene.

Referater fra årsmøtet i Troms Historielag 2025

Skrevet av Super User

Publisert 09. april 2025

Her følger omtale og referat fra årsmøte i Troms Historielag, på Høgtun Kulturklynge helga 4 - 6 april 2025.

Om møtehelga: Referat fra årsmøtehelga, referent Frode Bygdnes

Referat fra årsmøtet: Årsmøtereferat Troms Historielag